Bygård - urban farming

Latteren runget over den kortklipte plenen etter at jeg kom med forslaget mitt, før de andre fortsatte samtalen som om det jeg hadde sagt var ment som en spøk. Det var dugnad i sameiet, og spørsmålet om hva vi skulle gjøre med den delen av lekeplassen som var lite brukt og i dårlig stand hadde dukket opp. Flere hekker og benker ble foreslått fra noen av veteranene, selv om benkene som allerede står der ikke akkurat er plagsomt ofte okkupert. Den andre delen av lekeplassen skulle utvides og rustes opp, så å beholde begge lekeområdene var tydeligvis ikke aktuelt. Det var da jeg dristet meg til å komme med forslaget: ”Hva med grønnsakshage?” 

Scenen over utspant seg i fjor, og forslaget mitt om å ha grønnsakshage mellom blokkene ble tydeligvis oppfattet som så fjernt at det ikke en gang trengte å behandles som et alvorlig forslag. Heldigvis er det flere enn meg som synes at å dyrke maten der du bor, også i byene, er en god idé. 

Bilde: Flickr/ Urban Sea Star

CC-lisens: CC BY-NC-ND 2.0

I år er prosjektet Majobo, mat og jord der du bor, satt i gang av Gaia Agenda. Tanken er å skape et stort nettverk av prosjekter fra hele landet og øke bevisstheten rundt økologi og lokalprodusert mat. Et nettverk av hele ti tusen hager er målet! Du kan lese mer om prosjektet i artikkelen "Vil ha 1000 øko-hager" fra BA, i artikkelen "Bønder i byen" fra Dagsavisen og i siste nummer av Ren Mat.

Så kan de bare fortsette å le og kose seg med de nye hekkene sine, naboene mine. Jeg flytter i sommer, og har planer om å lage en bugnende grønnsakshage i byen neste år, om det så blir på verandaen :D

Flust med god vegetarmat i Tromsø

Forrige uke ble tilbrakt i nærheten av snødekte fjell, Ishavskatedralen og ikke minst et godt utvalg av spisesteder med vegetarmat på menyen. Da gikk nemlig turen til Tromsø for å holde foredrag der. Det er sjelden jeg har valgets kvaler på grunn av mange vegetarspisesteder når jeg er ute og reiser, men det var nettopp det som var tilfellet her. Jeg tenkte derfor å dele høydepunktene på matfronten med dere, i tilfelle noen av dere tenker å ta turen nordover - eller kanskje bor i nærheten.

Sivertsens kafé er Tromsøs fullblods vegetarspisested, der du kan velge mellom noen forskjellige retter som varierer fra dag til dag. Første gangen jeg var innom havnet ei kjempegod, smaksrik og vegansk bønnesuppe i magen, akkompagnert av Cat Stevens i bakgrunnen (jeg var så sulten at tanken på å ta bilde av suppa ikke en gang slo meg). På neste besøk valgte jeg ei peanøttsuppe, også denne god, men bønnesuppa hadde lagt lista høyt. En hummustallerken med grønnsaker var også blant valgene på menyen begge dagene jeg var der, og virket som et godt valg om en bare er litt sulten. Prisene var det ingenting å si på, for middagene lå på 110-120 kroner.

Suppe akkompagnert av Cat Stevens i bakgrunnen. God stemning.

Ett av de koseligste stedene jeg spiste på var Tante Ingers tehus. Å gå inn døra der var som å reise tilbake i tida, der Inger sto med skaut på hodet bak den gamle disken. Det var lett å senke skuldrene i den hjemmekoselige atmosfæren, omgitt av møbler fra passerte tiår.


Ved siden av å ha et respektabelt utvalg av te og noen kaker (inkludert raw kaker i helgene), serverer de suppe til bare 80 kroner inkludert brød. Jeg vet ikke om den alltid er vegetarisk, men de to dagene lunsjen ble inntatt der var det vegetarsuppe på menyen. Hun som driver stedet er også kjempehyggelig, og bidrar til den trivelige atmosfæren. Anbefales!

Gulrotsuppe + veldig god foccacia + te + Donald Duck & co = en vellykket lunsj

Det siste stedet jeg testet var Globus Kafé, en internasjonal kafé der flyktninger og innvandrere deler oppskriftene sine med den norske kokken, og de sammen lager eksotisk mat fra ulike deler av verden. Jeg digger å prøve ny mat, så dette var midt i blinken for meg. De har fem ulike vegetarretter å velge mellom i tillegg til ikke-vegetarisk mat, og prisene ligger mellom 59 og 125 kroner for vegetarrettene. Første dagen jeg var der valgte jeg en Mezetallerken fra Midtøsten som besto av falafel, sitronmarinerte oliven, hummus, yoghurtdipp og hjemmelaget pitabrød. Ved andre besøk prøvde jeg noe som var hakket mer eksotisk, nemlig Globustallerken fra Eritrea, med injera (surdeigslefse), messerwot (linser), spinat, cottage cheese og salat. Et "Vagabond" jeg plukket opp fra bladkurven og en Buddha-figur på disken bidro til å gjøre besøkene på Globus Kafé til en aldri så liten eksotisk reise midt i vinterlandet.

Mezetallerken på Kafé Globus

I tillegg til disse stedene leste jeg at Kafé Flyt har en vegetarburger på menyen, men siden de andre stedene var så bra at de måtte besøkes flere ganger, kom jeg aldri så langt som til Kafé Flyt på denne turen.

Innimellom alle foredragene og spising av god vegetarmat ble det også tid til å ta fjellheisen opp for å nyte utsikta av Tromsø i finværet.

Kjapp, vegansk kosemat

God nok til å være fredagskvelden verdig. Så rask å lage at det funker selv når du kommer sliten hjem fra jobb eller skole og har lyst på noe lettvint. Sunn. Vegansk. Fargerik. Need I say more?


Det fine med denne retten er at du kan variere den etter hva du synes er godt eller hva du har for hånden. Jeg liker for eksempel å bruke dette:

Fullkornstortilla
Svarte bønner (eller andre bønner, svarte er min favoritt i denne retten)
Tacokrydder (økologisk ferdiglaget eller hjemmelaget)
Løk
Agurk
Cherrytomater
Avocado
Gulrøtter
Tacosaus (økologisk ferdiglaget eller hjemmelaget)

Lag først en bønneblaning: Surr løk i litt olje og tilsett de ferdigkokte bønnene. Bland inn så mye tacokrydder som du måtte ønske, samt bittelitt vann.

Strimle gulrøttene med en potetskreller. Kutt opp de andre grønnsakene.

Putt deretter bønneblanding og diverse grønnsaker på tortillalefsene og lag en wrap. Finito :)

God påskeferie!

Byen min: Fairtradebyen Trondheim

Rosiner med lakrissmak - overraskende godt

Rosiner og mandler med lakrissmak er nok ikke det første jeg hadde funnet på å kjøpe på eget initiativ, men så har det seg slik at en Snackmix Lakrisrot var blant varene jeg fikk tilsendt som plaster på såret etter å ha klaget på ett av produktene fra Urtekram. Selv om jeg i utgangspunktet ikke er noen stor lakris-fan, så sitter jeg jammen meg her og gomser lakrissnacks mens jeg skriver. Det er overraskende godt, og jeg kan nok finne på å kjøpe det om jeg går meg på det.

Om du vil prøve å lage noe lignende selv så er ingrediensene som følger:
Rosiner* (overflatebehandlet med solsikkeolje*) (69%), mandler* (30%), lakrisrotspulver* (0,5%), anisfrøpulver*, fenikkelfrøpulver* og vaniljepulver*. *= Økologisk.

Det var også en god fruktmysli i pakken fra Urtekram, samt en Birk håndkrem som jeg nok ikke kommer til å kjøpe igjen, da den både inneholder parfyme og palmeolje. Usj. Men det er bra de skriver palmeolje på etiketten i det minste, for det gjemmer seg palmeolje i mye hud-, hårpleie og kosmetikk uten at det står oppgitt.

I anledning verdens vanndag - "The story of bottled water"

Det er ganske sprøtt å tenke på at det går an å selge vann på flasker i Norge, her som vi har godt og rent drikkevann nesten over alt. Det må vel nesten kunne sammenlignes med å selge sand i Sahara? Produksjon og transport av flaskevann er en stor kilde til klimagassutslipp, og dersom alle hadde drukket vann fra springen i stedet for flaskevann, kunne vi redusert klimagassutslippene med 350 000 tonn i året (!).

Kilde: http://www.klimaloftet.no/Klimatips/

"Never doubt that a small group of thoughtful,
committed people can change the world.
Indeed, it is the only thing that ever has."

~ Margaret Mead ~

Hurra! Tacoskjellene fra Old el Paso er frikjent

Mange av dere har nok fått med dere at Regnskogfondet og Grønn Hverdag lanserte en Palmeoljeguide forrige uke. Denne er kjempekjekk, fordi du enkelt kan sjekke om en rekke produkter inneholder palmeolje eller ikke, og eventuelt hvor mye. Jeg fant for eksempel ut at tacoskjellene fra Old el Paso til min glede ikke inneholder en eneste dråpe palmeolje, men at jeg fortsatt må være på vakt i kjekshyllene.

Les også innlegget "Fra levende skog til monotone oljepalmeplantasjer", og bli med en tur til de tropiske skogene som trues av nettopp produksjon av palmeolje. Der kan du også lese mer om at norske kyr fores med ødelagt regnskog, samt finne flere lenker til sider som forteller mer om de negative helse- og miljøkonsekvensene av palmeolje.

Ei real dose med turglede og -inspirasjon

En av de tingene som får meg til å føle meg rik, er å være ute i naturen. Å kjenne at jeg lever når vinden rusker, å se fargespillet i himmelen og havet om kvelden eller snuse inn lukta av varm lyng i skogen. Etter å ha sett 23 år gamle Elise Theoline Tungehaug i filmklipp på ut.no for noen dager siden, og ikke minst på "I min ungdoms vår" i Ut i Naturen i kveld, sitter jeg igjen med en skikkelig gladfølelse. Dette er ei jente som vet å sette pris på de små og store opplevelsene ute:

"Og så merka i at i bli rik av å ligge sånn ute. Førr i he kje så mykje. I he ei hengekøye. Men i he de fole bra i den hengekøya". - Elise Theoline Tungehaug i Ut i Naturen

Det utsagnet rommer en fantastisk bra livsfilosofi i mine øyne. Ta en titt på bloggen hennes for ei real dose med turglede.

Full score med quorn på menyen

Ansiktet til kjæresten min lyser opp over middagstallerkenen etter å ha svelga første munnfullen. "Det er kjøtt, jo!", sier han entusiastisk. "Er du sikker på det", smiler jeg. Han tar en grundig titt på tallerkenen. "Er det ikke kjøtt?", spør han vantro.

Nope, det var quorn som fikk entusiasmen for vegetarmat til å nå nye høyder i går. Sjøl ble jeg introdusert for ingrediensen for noen uker siden, og nå lurer jeg på hvordan jeg kan ha unngått å få snusen i det tidligere.



Quorn i biter smaker, ser ut som og har konsistens som kylling. Nei, forresten: Quorn smaker som en god og saftig kylling. Men skinnet (som det ikke har) kan bedra: Quorn består nemlig hovedsaklig av sopp-protein, ei vegetarisk proteinkilde av høy kvalitet. Sopp-protein skal inneholde de essensielle aminosyrene som kroppen trenger, være rikt på kostfiber og uten kolesterol. Med andre ord er det et ypperlig alternativ til kjøtt, og det er vel ingen overraskelse at i går neppe var siste gangen quorn havnet i panna hjemme hos meg.

Er det bare jeg som ikke har fått med meg dette?

Inspirasjon mot ei grønnere framtid

At det er litt stille på denne bloggen for tida skyldes slettes ikke at jeg har mistet håpet på ei grønnere framtid, snarere tvert i mot. Som jeg skrev før jul, så har jeg vært på turné som Miljøambassadør for Miljøverndepartementet med foredraget Generasjon Grønn. Dette fortsetter jeg med for fullt i vår også. Hurra :D Du kan følge Generasjon Grønn på Facebook, og være med på å få og dele gode ideer, inspirasjon, videoer og lenker der. Navnet "Generasjon Grønn" spiller på at det er vi som er unge i dag som har fått utfordringene med klimaendringer og tap av naturmangfold i fanget, og at det er opp til oss å forme ei grønnere framtid.

Man kan tenke: for en byrde, eller man kan tenke ”for en mulighet, for en bra tid å være født på, for vår generasjon kan fullstendig endre måten vi tenker på og lever på, og fullstendig endre verden” - Paul Hawken

Å løse miljøutfordringene krever at vi tenker nytt, og det trengs mange kreative, engasjerte og nytenkende mennesker på alle områder i samfunnet. Du trenger ikke være klimaforsker for å være med på å løse problemene. Dette kan vi alle være med på, uansett hva du drømmer om å gjøre. Husk at du har større påvirkningskraft enn du tror, enten det er som bevisst forbruker, venn, datter, sønn, forelder, blogger, musiker, kunstner eller klassekamerat. Og selv om det hver enkelt av oss gjør til daglig av og til kan føles ubetydelig, så blir det mer enn man skulle tro til sammen.

Hvis 500 000 nordmenn
sykler i stedet for å ta bilen til jobben
100 dager i året,
vil man sammen bidra til å redusere
klimagassutslippene med 150 000 tonn.

Du kan finne flere tips til enkle tiltak i hverdagen som nytter på Klimatips fra Klimaløftet.

God helg og godt nytt, grønt år!

Julegaver med mening

Jeg ønsker meg det samme i år som i fjor, og poster derfor dette innlegget på nytt:

Kjære Julenissen!

Jeg innser at å ønske meg at du løser alle verdens miljøproblemer kan være litt mye å be om på en gang (spesielt siden det er såpass kort tid igjen til jul), og at vi kanskje får ta det ei jul av gangen. Jeg ønsker meg derfor ei gave som redder regnskog, slik at jeg kan bidra til å løse noen av de viktigste miljøutfordringene vi står ovenfor. Du skjønner, at ved å bevare regnskogen tar vi vare på et stort antal arter som står i fare for utryddelse dersom de mister leveområdene sine. Å ta vare på regnskogen er også ett av de mest effektive tiltakene for å bremse global oppvarming.

Bilde: Thomas Marent. Gjengitt med tillatelse fra Regnskogfondet

Kanskje du, kjære Nissen (om det er i orden at jeg kaller deg det), kan tipse flere om at de kan ønske seg dette? Og så håper jeg du synes det er en god idé til hva du kan gi til alle de som er vanskelige å finne på gaver til fordi de har alt fra før.

PS. Hvis du lurer på hvor du kan finne julegaver som redder regnskog, kan du gå inn på Rengskogfondet sin side "Gaver med mening". Der har de kjempefine bøker med bilder og historier fra regnskogen, og også en stor regnskogkalender.

Boka Mengele Zoo, som ble kåret til Norges beste bok gjennom tidene i 2007, har jeg allerede lest. Den er en av mine favorittbøker, så den kan du kanskje gi til noen andre som ennå ikke har oppdaget den?

Aller mest glad blir jeg hvis du gir meg æren av å bevare regnskog ett år (da blir heller ikke gavesekken din så tung). Regnskogfondet garanterer at for hver krone bevares 200 kvadratmeter skog i ett år, så grønnere julegave går det vel ikke an å ønske seg?

Vennlig hilsen Anne

Bilder: Runar Andersstuen og Anne Olga Syverhuset

Hva er ditt beste miljøvennlige julegavetips?

Lukta av barnål og grønnsåpe. God tid og gode klemmer. Ute er det bitende kaldt, men jeg tar skiene med til fjells likevel for å få litt desembersol i ansiktet. Varme i ovnen. Surkål og kålrotstappe. Tykke fjørnøster i fugleneket.


Kjøpefest, mas og overforbruk har ikke plass i mitt bilde av jula. Derfor prøver jeg hvert år å gi bort julegaver som bidrar til å gjøre verden litt bedre samtidig som jeg gleder noen jeg er glad i. Spiselige gaver, symbolske gaver, opplevelsesgaver. Gaver som jeg vet noen har bruk for. Både i 2010 og i 2009 lagde jeg en oversikt over de grønneste julegavene jeg visste om, men i år har jeg tenkt å gjøre en vri. Jeg inviterer derfor dere som leser dette til å komme med deres beste grønne julegavetips i kommentarfeltet.

Jeg har rydda i skapet og funnet en vegetarkokebok som jeg hadde tenkt til å gi bort i gave, men siden jeg ikke har kommet så langt enda, tenkte jeg i stedet å gi bort boka til en av dere som kommer med forslag innen fredag 2.desember. I tilfelle noen lurer så er boka "Velsmakende vegetarisk". Håper dere har noen gode tips å komme med :-)

Edit: Vinneren er trukket.

PS. Om noen synes det er selvmotsigende å love bort ei vegetarkokebok i samme innlegget som jeg snakker om miljøvennlige gaver, vil jeg bare minne om dette innlegget om vegetarmat ;) Jeg mener derfor at vegetarkokebøker må kunne passere som en miljøvennlig ting å gi bort, med tanke på all vegetarmaten den kan inspirere mottakeren til å lage :D

På turné for å spre miljøengasjement

Selv om det til tider har vært stille fra min kant på bloggen i høst, har jeg vært desto mer aktiv på andre fronter. I høst har jeg nemlig vært så heldig å bli engasjert som Miljøambassadør for Miljøverndepartementet, og jeg har fått muligheten til å reise rundt i Norge for å besøke skoler og snakke om temaer som får meg til å boble av engasjement.

Bergens tidene var på besøk på ett av foredragene jeg holdt i Bergen i høst, og publiserte etterpå artikkelen "Miljø på timeplanen".

Naturmangfold og klimaendringer er de to hovedtemaene jeg snakker om, og foredraget har fått navnet "Generasjon grønn", fordi det er vi som er unge i dag som har fått utfordringen med å begrense de globale klimaendringene i fanget. Håpet er at jeg og de fem andre miljøambassadørene sprer både kunnskap og engasjement om temaet, slik at flere kaster seg inn i den viktige jobben med å skape et lavutslippssamfunn og ta vare på naturmangfoldet. Her kan alle bidra uansett hvem man er, både på hjemmebane og ikke minst gjennom å påvirke andre gjennom alt fra blogging til organisasjonsarbeid og politisk engasjement. Og det viktigste er å skaffe seg kunnskap om hva som skjer og hvordan vi kan møte utfordringene.

Jeg kan skrive under på at vi bor i et vakkert land, her representert ved øya Vega.
Foto: Anne Olga Syverhuset

Å være miljøambassadør er både morsomt og meningsfullt, og noe av det beste med jobben er å møte så mange hyggelige og engasjerte elever og lærere. Samtidig har jeg fått bli bedre kjent med mitt eget land, og har besøkt alt fra små øysamfunn til store byer. På ei øy jeg besøkte var det bare ti fastboende vinterstid, men skolen hadde elever fra omkringliggende øyer. Da jeg skulle gå av båten var det noen som spurte meg "Skal du av her?". Det var nok ikke så vanlig at det dukket opp et ukjent ansikt utenom sommersesongen. På ei litt større øy kjørte bussjåføren meg til hotellet etter at han hadde sluppet av den siste passasjeren, selv om bussen egentlig ikke gikk dit. Jeg gleder meg til fortsettelsen :-)

Jonas spiser maten andre kaller søppel

Når Jonas Blomberg Ghini leter etter mat i søpla handler det ikke om penger, men om en protest mot et samfunn stadig mer preget av overforbruk.

En til to ganger i uka drar NTNU-studenten Jonas Blomberg Ghini ut for å lete etter spiselig mat i søppelcontainerne til matbutikker i nærområdet. Det er sjelden han går tomhendt hjem, og han anslår at han dekker omtrent halvparten av matinntaket sitt på denne måten. Utvalget i søpla gjenspeiler til en viss grad utvalget i butikken, og Jonas kan velge og vrake blant indrefilet, ribbe og kjøttpålegg.

VIDEO: Bli med Jonas på mattokt, og hør ham fortelle mer om hvorfor han velger å spise det andre kaller søppel (innlegget fortsetter under).


Film og redigering: Anne Olga Syverhuset

Jonas kjenner ikke mange som skaffer seg mat på denne måten i Trondheim, men kan fortelle at det er mer utbredt i flere større byer rundt omkring i verden, deriblant i New York. Fenomenet har til og med et eget navn, og omtales som friganering eller ”dumpster diving”. Friganere finner ikke bare mat i søpla, det kan også være andre ting som møbler eller klær som andre har kastet. De lever altså i stor grad av andres overforbruk, og er på denne måten med på å redusere avfallsmengden samtidig som de setter fokus på en lite bærekraftig ressurshåndtering. I følge FN kastes så mye som en tredjedel av all maten som produseres i verden, og for Jonas er ressursspørsmålet en av hovedgrunnene til at han driver med friganering.

”Er du ikke redd for at du skal få i deg noe skummelt?”, spør jeg. Jonas forteller at han stoler på sansene, og bruker nesa for å avgjøre om noe er trygt å spise. ”Er du i tvil om noe er bra eller ikke, så er det bra. Hvis noe er dårlig så lukter det så… Man skjønner instinktivt at det her holder man seg unna.” Han er nøye på å sjekke at innpakningen på produktene er intakt, og han vasker alt før det plasseres i kjøleskapet. ”Jeg har ikke spist noe som jeg har blitt dårlig av”, forsikrer han.


Artikkelen og videoen er også publisert i Nettopp, nettavisa til Universitetet i Nordland, og ble laget i forbindelse med en innleveringsoppgave i nettjournalistikk.

The world is where we live

God helg til alle sammen med denne korte, fine videoen fra WWF!

<=> - Less is more

"Less is more" var mantraet til norsklæreren min på videregående, noe som bidro til å strippe språket mitt for krumspring. Senere fant jeg sitatet igjen på på toalettpapirholdere på offentlige toalett. Etter å ha pakket livet mitt i esker flere ganger, har jeg erfart at det ikke bare er for norskstiler og toalettpapir de tre små ordene har relevans. Ingen revolusjonerende nyhet, men greit å få en påminnelse i blant. Graham Hill har også skjønt det, og oppsummerer det hele i denne korte filmsnutten fra TED-talks. Se Graham Hill: Less stuff, more happiness: